På tur i Kirkenes fjell.........

En vakker høstdag i september 2007 vandret jeg ut av Kirkenes by på vei mot de vakre turområdene rundt byen. I nærheten av Kirkenes Museum sto et skilt som viste veien til et krigsminnesmerke.
Jeg bestemte meg for å finne krigsminnesmerket og vandret i pilens retning. Lengre opp i turveien viste en ny pil vei inn på en smalere sti. Naturen rundt var kledd med brungule småvokste bjørke- trær og lyng på hell etter en sommer som var slutt.
Mens jeg gikk på stien lengre og lengre bort fra sivilisasjonen undret jeg meg over hva dette minnes merke skulle fortelle. Kirkenes befolkning og finmarkingene generelt hadde 2. Verdenskrig tettere på livet enn mange andre i vårt vidstrakte land.Jeg ser til høyre og til venstre mens jeg vandrer på stien, men noe minnesmerke får jeg ikke øye på med det første. Snart bestemmer jeg meg for å gå tilbake å se grundigere og plutselig et stykke fra stien dukker det opp en bauta. En stein med inskripsjon over 11 falne unge menn fra 2. Verdenskrig.
Foran bauten er det en hellegang og utenfor den en for dypning i terrenget som avslører restene en massegrav.
Ved massegraven kan en lese at de elleve hadde gitt opplysninger om tyskernes bevegelser og operasjoner langs finnmarkskysten til partisanene. Virksomheten deres ble avslørt sommeren 1943 og mange ble arrestert og satt i fangeleir ved Leirpollen utenfor Kirkenes. Disse elleve frihetskjemperne ble dødsdømt og 18. august samme år ble dødsdommene eksekvert på dette stedet.
Massegraven ble åpnet i 1946 og da viste deg seg at alle elleve var slått i hjel etter at de hadde gravd sin egen massegrav. Etter obduksjonen i 1946 ble det holdt en minnestund i Kirkenes før levningene ble sendt med båt til sine hjemsteder.
Historien taler for seg selv og tankene går i fortid og nåtid der jeg står og ser på en massegrav som en gang var hvilested for tapre frihetskjempere.
Noen hevder vi må bli ferdig med krigen, men kanskje bør vi minnes på at freden er ingen selvfølge og det er heller ikke velferden vi har i dag.

Foto:Jostein Røttingen