Havforskningsinstituttet må styrkes og holdes samlet

Arbeiderpartiet i Bergen mener at Havforskningsinstituttet må styrkes og holdes samlet. Instituttet må fortsatt være en statlig forvaltningsbedrift, og må utgjøre kjernen i Statens forskningsinnsats på fiskerier, marint miljø og havbruk. De marine forskningsinstitusjonene i Bergensområdet må i størst mulig grad samlokaliseres på Marineholmen og ved Havforskningsinstituttets stasjoner i Matre og Austevoll og få utvikle seg videre som det naturlige sentrum for europeisk havforskning.

Arbeiderpartiet i Bergen mener at Havforskningsinstituttet sammen med Universitetet i Bergen, NIFES og andre forskningsinstitusjoner i Bergensområdet utgjør Europas klart sterkeste marine og marinbiologiske forskningsmiljø. Dette kan begrunnes både ut fra størrelse, ut fra betydelige ringvirkninger i form av industrietableringer, og ut fra strenge vitenskapelige kvalitetskriterier.

I en globalisert verden, der blant annet EUs politikk om ”det europeiske forskningsområde” blir stadig viktigere er det helt avgjørende for Norges industrielle framtid at vi klarer å samle og utnytte våre sterkeste forskningsmiljøer. Det er også avgjørende at disse miljøene klarer å holde seg i det internasjonale tetsjiktet innenfor sine fagområder. Vi vil at Bergen får utvikle seg videre som det naturlige sentrum for europeisk havforskning. Å spre forskningsmidler på forskningsmiljøer med mindre internasjonal tyngde vil hemme vår globale konkurransekraft. Vi presiserer at vi også er positiv til oppbygging og styrking av de andre marine forskningsmiljøene, men mener at dette må kombineres med en betydelig spissing av disse miljøenes virkefelt. I en globalisert forskningsverden har det ingen hensikt å spre kompetansen. Den bør heller samles og spisses.

Arbeiderpartiet i Bergen tar avstand fra Bergesen-utvalgets forslag om å splitte opp Havforskningsinstituttet og i særdeleshet fra forslaget om å delprivatisere deler av Havforskningsinstituttet og andre statlige forskningsinstitusjoner.

Det er avgjørende for forskningens habilitet at eierskapet til forskningsinstitusjonene forblir på statlige hender. Økt marin verdiskapning innebærer mange vanskelige dilemmaer knyttet til miljøpåvirkninger fra fiskeri-, havbruk og petroleumsvirksomhet, etikk i forbindelse med matproduksjon, og arealkonflikter i kystsonen. Slike dilemmaer krever politiske løsninger basert på kunnskap, og premissene må komme fra uhildete og sterke statlige forskningsinstitusjoner som tillates å arbeide langsiktig.

Forskningsstasjonene er av største betydning for studier av villfisk, ulike miljøpåvirkninger, fiskevelferd og fiskehelse, i tillegg til å være verksteder for utviklingen av nye havbruksmetoder. Å redusere slike spesiallaboratorier til en slags underleverandører av standardtjenester vitner om sterk mangel på innsikt i moderne forskningsmetodikk. Det er derfor avgjørende at Havforskningsinstituttets stasjoner får utvikle seg som integrerte deler av instituttet.