Erna og Siv vil ha en ny kurs for Norge

Erna og Siv er enige om en ny kurs for Norge, men de er ikke enige om helt den samme kursen. Mer privatisering og svekkelse av offentlig sektor er en felles plattform for Høyre og Fremskrittspartiet (Frp). Dessuten er de enige om skattelette til de rike ved å fjerne formueskatten og arveavgiften.
Moderniseringen av offentlig sektor som de to partiene så populært kaller den nye kursen for Norge, er gamle fanesaker for de mørkeblå partiene på ytterste høyre fløy. De står for en politikk som ikke har fokus på fellesskapet og fellesskapsløsninger som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Begge partiene vil privatisere skole og helse og på den måten sørge for større forskjeller blant folk flest.
Hvordan kan det skje at partier som klart og tydelig sier at de vil føre en politikk som vil skape større forskjeller i landet vårt, får økt oppslutning? Jo, de lokker med ”valgfrihet” og skattelette.
Frihet til å velge gjelder kun de virkelig rike, og de skal få økt skattelette tiltross for at de med bakgrunn i sin rikdom har valgfrihet under enhver politisk situasjon. Derfor gjelder valget et veivalg om fortsatt å styrke velferdsstaten eller å gjenskape store forskjeller som Erna og Siv kaller en ny kurs for Norge.
Jens Stoltenberg blir anklaget av NRKs, Kyrre Nakkim for ikke å ha noen viktige saker, tiltross for at de rød-grønne har håndtert finanskrisen på en slik måte at vi har den laveste arbeidsledigheten i hele Europa. De rød-grønne skal fortsette økt innsats innen helse og omsorg, samt styrke skolen uten ytterlig privatisering.
Verken Høyre eller Frp har syn på fellesskapsløsninger. De har mest fokus på sine økonomiske støttespillere, som Rimi-Hagen, Christen Sveaas og Jens Ulltveit-Moe. Disse har ikke fokus på fellesskapet, i motsetning til f. eks. Trond Mohn og LO.
Mange meningsmålinger viser at et klart flertall av folket ønsker Jens Stoltenberg som statsminister, men da blir noen meningsmålinger som viser borgerlig flertall, vanskelig å forholde seg til.
Rotet på borgerlig side med Siv og Venstres Lars Sponheim, som har skrevet dokumenter som garanterer at de ikke skal sitte i samme regjering, overskygger innholdet av hvilken politikk landet vil få. Tanken på en ny Bondevik 2 regjering midt i en finanskrise er bare skremmende.
Ny kurs for Norge er en bløff fra Erna og Siv, bløffen overleveres med et tilgjort smil på fjernsynsskjermen, men lar flertallet seg lure?
10.09. 2009
Magnus E. Johannessen
Strusshamn

Siv og Erna´s overbudspolitikk - Valg 2009

For snart fire år siden forlot den Frp avhengige borgelige Bondevikregjeringen regjeringskvartalet.
Erna Solberg hadde da sulteforet kommunene i fire år og arbeidsledigheten var høyere enn under den nåværende finanskrisen.
Selv med en global finanskrise makter de rød-grønne å holde en forholdsvis lav arbeidsledighet sammenlignet med andre europeiske og vestlige land.

Hva har så Frp og Høyre å tilby? Vi har sett at de bløffer om offentlige stillinger som garanti for velferdsstaten ved å fremheve egen fortreffelighet under borgerlig styre. Fakta er at det er 35000 flere årsverk i kommunal sektor under de rødgrønne, hender som styrker velferdsstaten.
Nå lover Erna og Siv flere behandlingsplasser og redusere helsekøen ved å tilføre flere stillinger og midler samtidig som de skal redusere skattene og eiendomsavgiften.
Hvordan er det mulig å stole eller stemme på partier som under regjeringsmakten 2002-2005 reduserte antall årsverk i kommunal sektor? Har slike partier troverdighet når det gjelder å utvikle velferdsstaten, som er grunnlaget for at Norge år etter å er kåret til verdens beste land å leve i ?

Kutt i skatter og avgifter reduserer statens inntekter, inntekter som brukes på vår velferd. Staten sender tross alt skattepengene tilbake til velferdssamfunnet, i motsetning til "RIMI-Hagen" som kun beriker sin egen lille familie.
Overdrevet bruk av pensjon/oljefondet slik Frp skal løse alle tenkelige saker, vil kun bidra til økonomisk ubalanse og sørge for at det ikke er midler tilbake til dem som kommer etter oss.
Itillegg skal Frp og Høyre selge statlige bedrifter til enkeltpersoner eller private foretak.
Slike salg av statlige bedrifter er også med på å svekke inntektgrunnlaget for staten som igjen vil svekke grunnlaget for velferdsstaten.
De som vil merke konsekvensene av Frp og Høyre´s politikk, først og verst, er de som er avhengige av statlige og kommunale støtteordninger som f.eks. trygdeordninger og sosiale tjenester.

Rydd plass

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker må rydde plass og prioritere Arne Treholts krav om gjenopptagelse av ”spiondommen”.
Det knytter seg så mange usikre forhold knyttet til Arne Treholts dom av 1985 slik den er presentert i media at kommisjonen ikke bør velge den bort i komiteens behandlingskø.Påtalemakten er stilt i et dårlig lys ved hemmeligholdelse av ”bevis” i saken som er begrunnet ut fra rikets sikkerhet. I mer enn 20 år har ulike interesser i saken dekket seg bak begrepet ”rikets sikkerhet” og på denne måten stoppet et hvert forsøk på gjenopptagelse og innsyn i sakens realiteter.
Det skal i et demokrati og i en rettsstat som Norge ikke hefte tvil om at en spiondom med strafferamme på livstid er en rettferdig dom.
Mye tyder på at Arne Treholt ikke har fått en rettferdig dom og følgelig må alle fakta i saken legges på bordet og danne grunnlag for en gjenopptagelse.Slik saken ble presentert i media i 1984 bidro media til en ren forhåndsdom og det var på den tiden umulig å skaffe seg et balansert bilde av hva Arne Treholt hadde gjort som samfunnet ikke kunne akseptere.
Mediehysteri i et samlet pressekorps tillot ikke nyanserte innspill som kunne satt saken i et riktig lys.
Imidlertid må det understrekes at mediene ikke har ansvaret for utfallet av dommen, men kanskje kreftene som helst så Arne Treholt dømt og satt ut av det politiske liv, misbrukte media.

Arne Treholt ble dømt under den ”kalde krigen” og det bidrar ikke til styrking av troen på at han fikk en rettferdig dom.
Vi har allerede mange justismord i ”Kongeriket” og dersom en gjenopptakelse kan rette opp en feil dom så må dette prøves. Feil som myndighetene har gjort i dette tilfellet påtalemakten og domstolene, bør legge prestisje og anseelse til side og sørge for at enkeltmennesket får en rettferdig behandling.
Det haster med Arne Treholts sak og Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker bør se nødvendigheten av at Arne Treholts sak må prioriteres særlig ut fra at det er den alvorligste sak i sitt slag i nyere tid.
Forsøk på ytterligere trenering begrunnet ut fra manglende bemanning ved kommisjonen kan bare oppfattes som en ytterligere trenering av saken med påfølgende redusert tiltro til vårt rettsvesen.

USAs manglende statlige kontroll

Det er ikke bare USAs feil at krisen sprer seg, hevder noen medier. Nei det kan så være, men det er dog USAs manglende statlige kontroll på bank, forsikrings- og finanshus som er den direkte årsak til at finanskrisen er et verdensomspennende fenomen.
USAs finanssystem har hatt fritt spillerom i mange år til å gi ”råtne lån” til titusener av huskjøpere, som i utgangspunktet ikke var i stand til å betjene sine lån. Risikoen med de ”råtne lånene” har de spredd til ”uvitende” andre finansinstanser.
Statlig kontroll er et ”fy ord” i nordamerikansk ideologi og deres hellige ”marked” kan finansbandittene boltre seg i på andres bekostning. Regningen etter festen sendes skattebetalerne, og når skattebetalerne redder finansinstitusjonene står de samme finansbandittene klare til å forsyne seg av skattebetalernes redningsbidrag.
Gjennom de siste 30-40 år har det vært flere verdensomspennende finanskriser som har gjort livet vanskelig for vanlige mennesker. Like mange ganger har markedet vist seg ikke å være egnet til å ivareta folks velferd, se bare på de tusener i USA som nå mister sine helseforsikringer i tillegg til hus og hjem.
I Norge har vi FrP (Fremskrittspartiet) som ca 30% av velgerne fortsatt har tillit til, tiltross for at deres politiske ideologi bygger på USAs markedsliberalisme. I praksis betyr FrPs ideologi at enhver må være sin egen lykkes smed, de grådige og ressurssterke kan fritt forsyne seg av fellesskapets ressurser.
Det er grunn for å prise seg lykkelig over at vi har en regjering som er villig til å kontrollere markedskreftene slik at vi kan unngå de dype finanskrisene.
Med FrP og til dels en del av Høyre, hadde vi stått uten inntektsbringende statlig eierskap og rettferdig skattefordeling som sikrer en verdig stat.
Frps såkalte fremskrittspolitikk tilhører egentlig en gammeldags politikk, tiden før utviklingen av en velferdsstat med sosiale rettigheter, utdanning til alle, helse og omsorg for alle, samt trygghet for hus og hjem.

Mitt forrige innlegg

Mitt forrige innlegg "På tur i Kirkenes fjell", er ingen reiseskildring, mer en kort tanke på krigens realiteter som vi ikke er berørt av idag. Imidlertid vil jeg henlede oppmerksomheten på vår nære krigshistorie med dens redsler som vi "lett" har visket ut. Dette tiltross for at omverden er meget urolig og mange fortsatt lever under krigens åk i andre deler av vår felles verden.
Det er de siste setningene i innlegget jeg prøver å få leseren til selv å gjøre noen refleksjoner....

Bildene er tatt av Jostein Røttingen

På tur i Kirkenes fjell.........

En vakker høstdag i september 2007 vandret jeg ut av Kirkenes by på vei mot de vakre turområdene rundt byen. I nærheten av Kirkenes Museum sto et skilt som viste veien til et krigsminnesmerke.
Jeg bestemte meg for å finne krigsminnesmerket og vandret i pilens retning. Lengre opp i turveien viste en ny pil vei inn på en smalere sti. Naturen rundt var kledd med brungule småvokste bjørke- trær og lyng på hell etter en sommer som var slutt.
Mens jeg gikk på stien lengre og lengre bort fra sivilisasjonen undret jeg meg over hva dette minnes merke skulle fortelle. Kirkenes befolkning og finmarkingene generelt hadde 2. Verdenskrig tettere på livet enn mange andre i vårt vidstrakte land.Jeg ser til høyre og til venstre mens jeg vandrer på stien, men noe minnesmerke får jeg ikke øye på med det første. Snart bestemmer jeg meg for å gå tilbake å se grundigere og plutselig et stykke fra stien dukker det opp en bauta. En stein med inskripsjon over 11 falne unge menn fra 2. Verdenskrig.
Foran bauten er det en hellegang og utenfor den en for dypning i terrenget som avslører restene en massegrav.
Ved massegraven kan en lese at de elleve hadde gitt opplysninger om tyskernes bevegelser og operasjoner langs finnmarkskysten til partisanene. Virksomheten deres ble avslørt sommeren 1943 og mange ble arrestert og satt i fangeleir ved Leirpollen utenfor Kirkenes. Disse elleve frihetskjemperne ble dødsdømt og 18. august samme år ble dødsdommene eksekvert på dette stedet.
Massegraven ble åpnet i 1946 og da viste deg seg at alle elleve var slått i hjel etter at de hadde gravd sin egen massegrav. Etter obduksjonen i 1946 ble det holdt en minnestund i Kirkenes før levningene ble sendt med båt til sine hjemsteder.
Historien taler for seg selv og tankene går i fortid og nåtid der jeg står og ser på en massegrav som en gang var hvilested for tapre frihetskjempere.
Noen hevder vi må bli ferdig med krigen, men kanskje bør vi minnes på at freden er ingen selvfølge og det er heller ikke velferden vi har i dag.

Foto:Jostein Røttingen

Noen grådige næringslivsledere

I følge uttalelser fra Hydros styreleder, Jan Reinås, er han overrasket over at så mange reagerer på at det er utbetalt 210 millioner kroner til 35 Hydrosjefer. I følge hans egne uttalelser til Dagbladet 4. august 2007: ”Jeg står oppreist moralsk og som leder.”
Styreleder Jan Reinås viser med sine uttalelser og handlemåte i Hydrostyret at han står fjernt fra det brede lag av folket og flertallet i det politiske liv.
Oss vanlige lønnsmottakere har for lengst oppfattet at den ”rød/grønne” regjeringen ville ha en ny kurs i statlig eide bedrifter. Regjeringen Stoltenberg ville ha slutt på urimelige opsjonsordninger. Det er rimelig å anta at slike signaler fra de ”rød/grønne” også hadde nådd frem til styrelederen i Hydro.
Ved å dele ut 28 millioner kroner til generaldirektør Eivind Reiten og resten av hundretalls millioner kroner til andre Hydrosjefer, viser styreleder Jan Reinås at han ikke bryr seg om hva staten som den største eier mener om bruken av fellesskapets midler.
Egentlig utøver Jan Reinås ren kapitalistisk tankegods i god ”høyrestil”. Påstanden bekreftes ved at regjeringen Bondevik i perioden 2001 til 2005 ikke foretok seg noe i retning av å redusere eller avskaffe urimelige opsjonsordninger, snarere tvert om.
Borgerskapets frekkhet blir enda mer synlig når høyres Per Kristian Foss og Jan Tore Sanner går til frontalangrep på regjeringen og næringsminister Andersen og beskylder regjeringen for:”å kommunisere en ting til styret og seinere noe helt annet til offentligheten, er det dobbelkommunikasjon og dobbelmoral.”
Påstandene fra Høyre er tilbakevist tydelig og klart fra styreleder Reinås, da han sto frem på Dagsrevyen sammen med næringsministeren sist uke.
Grådige næringslivsledere og andre i norsk toppskikt er en fare for vår felles økonomi. Jo mer toppene graver til seg dess mindre til de svakest stilte. Større lønnsforskjeller gir ikke et bedre arbeidsliv, men et mer konfliktfylt arbeidsliv og mulighet for redusert produksjon.
NHH – forsker Iver Bragelien sier til media at: ”det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for at aksjeopsjoner virker”.
Generaldirektør Eivind Reiten har en årslønn på 6 millioner kroner som Hydros øverste daglige leder, han har en årslønn som det tar en industriarbeidet mer enn 20 år å inntjene.
Generaldirektør Eivind Reiten tjener også 5-6 ganger mer enn statsministeren, men det er heller ikke nok for noen av våre grådige næringslivsledere

Marikoven FV 213, 35 års venting på utbedring – stans all utbygging !

Fylkesvei 213 Marikoven på Askøy, har siden utbygging av det første byggefeltet ble startet i 1970, fremstått som en midlertidig veiløsning. Det finnes bare en mening om veien til Marikoven: ” en grusom vei - strekningen Marikoven - Skiftesvik.
Vi er ved flere anledninger de siste 35 årene blitt lovet utbedring av veien uten at noe har skjedd. Riktignok har kommunen i mai 2007 fått: ”utredet et forslag til veitrasè utarbeidet av Asplan Viak AS.”
I forslaget står det blant annet om dagens situasjon:
”Fra Skiftesvik utover mot Marikoven er det i dag en smal veg med dårlig kurvatur og ikke noe eget tilbud for myke trafikanter. Det er bebyggelse langs strekningen og på deler er det høye skjæringer og bratte skråninger ned til sjøen.”

Veien er så smal og uoversiktlig at turgåerne ofte må stille seg i grøftekanten for ikke å komme i konflikt med buss og bil.
Tiltross for dette fortsetter utbyggingen i Marikoven, noe som resulterer i flere biler og mer tungtrafikk. Flere turgåere og fotgjengere klager også over at bilene ofte kjører uforsvarlig fort og tar lite hensyn til myke trafikanter.
Situasjonen blir mer og mer uutholdelig, og for egen del har jeg som kveldsturgåer tatt konsekvensen og kjører bil til andre områder på Askøy for å gå tur.
Våre lokale myndigheter har vært dyktige til å vende blikket bort fra Marikoven og prioritert andre lokalsamfunn.
Velforeningene i Marikoven og Marikoven Kvinne- og Familielag har i lang tid engasjert seg i den farlige FV 213 Marikoven - Skiftesvik uten å bli hørt.
Vi står nå med et forslag til veitrasè og venter på oppstart av reguleringsplanarbeidet, som vil ta noen år. Hvor mange år det vil ta før bevilgningene foreligger og utbedringen av veien kan starte, blir bare spekulasjoner.
I mellomtiden bør all videre utbygging i Marikoven stanses, inntil det er veiutløsning som står i relasjon til trafikkmengden og ferdsel.

Frp er ikke et parti for fellesskapsløsninger

Formann i Frp, Siv Jensen, leder et parti uten evne til fellesskapsløsninger med trygghet for alle gjennom et livsløp. Formannen Siv snakker i all hovedsak med "store bokstaver" med en sint og streng stemme som er påtatt for å skape troverdighet.
Uansett hvilke saker som står på "dagsorden", så har formannen Siv en "løsning" eller svar på utfordringene. Hvordan sakene skal løses og hvilke prioriteringer partiet har, får vi aldri vite noe om. Hun maser i all hovedsak på at staten må bruke penger for å løse sakene, og hun beskylder stadig regjeringen Stoltenberg for manglende tiltak.
Påstandene fra formann Siv henger ikke sammen. Hvordan kan Frp løse alle utfordringer når de skal redusere skatter og avgifter? Staten trenger midler for å betale alle gode formål til folket, f.eks. sykehusplass, eldreomsorg, trygd, veier, skole, forskning, forsvar, forsvarlig innvandring og trygghet for hjem og miljø.
Oljepengene som Frp ynder å vise til er brukt mange ganger i Frp´s propaganda.

Hvorfor stemmer så mange på Frp?

Jeg minnes under valgene da statsminister,Thatcher skulle gjenvelges for andre og tredje gang. Hun gikk ut og sa tydelig at hun skulle redusere støtten til arbeidledige, trydgdede og langtidssykemeldte. Tiltross for denne markante politiske dreining fikk hun økt oppslutning nettopp blant disse gruppene.
Er det dette fenomenet som herjer Norge i 2007.???