Sunami-ofrene var ikke så viktige likevel!

Det er med stor undring jeg leser meldingen i ”Vårt Land” at kun en fjerdedel av midlene som ble samlet inn etter flodbølgekatastrofen er brukt i Asia.
Vi var alle rystet for et halvt år siden da de grusomme bildene av skadede barn, kvinner og menn rullet over TV-skjermene og oppslagene i landets aviser. De materielle skadene var og er ufattelige. Likevel tillater de 17 største hjelpeorganisasjonene fortsatt å sitte på tre fjerdedeler av de 654 millioner kronene som ble gitt av innbyggerne i Norge. Aldri tidligere har det vært innsamlet mer penger tilknyttet en katastrofe.
Tap av menneskeliv i hundretusener tilsier at mange har mistet sine forsørgere og mange trenger oppfølging og hjelp til en ny start.
Hva får våre hjelpeorganisasjoner til å plassere mellom 450-500 millioner kroner i norske banker istedenfor å la hjelpen komme de lidende til nytte?
Det er ikke første gangen vi opplever at veldedige organisasjoner er mer opptatt av seg selv enn de skadelidende.
Jeg føler at talsmenn for slike organisasjoner er flinke til å utnytte en katastrofe mens den pågår, men de er tause og forteller lite hva de bruker midlene til når pengene er på bankbok i norske banker.
Dette er flaut å være vitne til.