Forslag til årsmøte 2006

Forslag AA
Arbeiderpartiet skal bidra til å styrke de diplomatiske forbindelsene overfor Cuba med tanke på økt bistandssamarbeid og utvikling innen marin- forskning/-forvaltning og havbruk.

Begrunnelse
Forskningsrelaterte bistandsprosjekter Norge har hatt overfor Cuba er nå nesten helt avviklet
og planer om igangsetting av nye er etter vår kjennskap lagt på ”is”.
Cuba har i lang tid vært utsatt for isolasjon, handelsboikott og strenge restriksjoner for kontakt med omverden . USA hindrer andre land i å handle fritt og utvikle samarbeidsavtaler med det cubanske folk. Land som ikke følger USAs blokade av Cuba, blir selv utsatt for straffetiltak fra USA.

Faglig bistand innen marin- forskning/-forvaltning og havbruk er primært interessant for mottaker, men også for faglige miljøer i bistandsgiverlandet.
Som et ledd i norsk bistandsarbeid mener vi at det bør satses innenfor fagområder hvor norske fagmiljøer står sterkt internasjonalt og hvor mottaker, som i dette tilfellet, har stor nytte av slik bistand.
For å komme raskt og effektivt i gang bør de diplomatiske forbindelsene styrkes også med tanke på økt handel mellom Norge og Cuba.

Forslag BB
Den norske statskirke bør fortsatt organiseres som en statskirke, subsidiert bør det holdes folkeavstemming vedrørende ”ja” eller ”nei” til statskirkeordningen.

Begrunnelse
Statskirkeordningen har for de store lag av folket fungert på en utmerket måte. Det brede lag av folket har brukt kirken til de fire viktige markeringene: dåp, konfirmasjon, ekteskaps-inngåelse og ved begravelse.
I samfunnsdebatten er det tydelig at konservative kristne, herunder en del av biskopene, er de mest toneangivende i kravet om et skille mellom stat og kirke.
Den norske kirke bør fortsatt være en folkekirke for folk flest og ikke en kirke dominert av ytterliggående konservative kristne biskoper og prester.
Et synlig bevis for at folkekirken med en minister som i praksis er øverste leder har fungert godt, er utnevnelsene av samfunnsengasjerte biskoper som Rose Marie Köhn og Gunnar Staalseth.
I en tid med sterk vekst og aktivitet i mindre trossamfunn, bør folket få beholde sin statskirke og ikke la et konservativt biskop og presteskap skape en fremmed kirke for det brede lag av folket.
Imidlertid er humanistene i dagens samfunn ikke tilgodesett når det gjelder behov for lokaliteter ved markeringer som navnedag, borgerlig konfirmasjon, ekteskapsinngåelse og begravelser. En innsats for å bedre disse forhold er langt viktigere enn å skille stat og kirke.